Abide With Me — kveldssalmen fra Brixham

Henry Francis Lyte (1793–1847) var prest i fiskerlandsbyen Lower Brixham i Devon i over tjue år. Han var svak av helse hele voksenlivet, plaget av tuberkulose, og måtte gjentatte ganger reise sørover om vinteren for å puste lettere.

Bli hos oss, for det lir mot kveld

Salmens første linje — «Abide with me, fast falls the eventide» — er hentet fra Lukas 24, der de to disiplene på veien til Emmaus ber den fremmede vandreren om å bli: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller.» Lyte tar bønnen ut av påskefortellingen og lar den gjelde et helt liv. Kvelden i salmen er ikke bare døgnets; det er livets.

Derfor er dette bare tilsynelatende en kveldssalme. Strofe for strofe måler den hvordan alt annet svikter — «change and decay in all around I see» — og setter opp den ene bønnen mot det: bli hos meg. Siste strofe holder korset opp foran de sviktende øynene og ender i det som er blitt salmens mest siterte linje: «In life, in death, O Lord, abide with me.»

Den siste søndagen

Den mest utbredte fortellingen er at Lyte skrev salmen i september 1847, kort etter at han hadde holdt sin siste preken for menigheten i Brixham, og at han ga den fra seg før han reiste til Middelhavskysten for helsens skyld. Han kom aldri hjem: han døde i Nice i november samme år. Noen forskere mener teksten kan bygge på et tidligere utkast fra 1820-årene, skrevet ved en døende venns seng. Nøyaktig tilblivelse lar seg ikke fastslå — men at salmen hører hjemme i Lytes eget dødsår, står fast.

Monks melodi

Tonen EVENTIDE ble skrevet av William Henry Monk, musikkredaktør for Hymns Ancient and Modern, til den første utgaven i 1861. Melodien er lav, jevn og trinnvis, uten et eneste stort sprang — den ber snarere enn den forkynner.

Salmen har fått et bredt liv utenfor gudstjenesten: den synges ved minnemarkeringer, i gravferder og ved store folkelige samlinger. Grunnen er nok den samme overalt. Den lover ikke at kvelden skal utebli. Den ber om selskap i den.