Blessed Assurance — Fanny Crosby og melodien som spurte

Fanny Crosby (1820–1915) mistet synet som spedbarn, etter en behandling som gikk galt da hun var noen få uker gammel. Hun bar aldri nag for det. Selv sa hun heller at blindheten hadde gitt henne en gave: hun slapp å bli avledet, og kunne holde et helt dikt i hodet til det var ferdig.

Åtte tusen tekster

Crosby ble utdannet ved New York Institution for the Blind og ble siden lærer der. Fra 1860-årene skrev hun salmetekster i et omfang få har vært i nærheten av — anslagene ligger rundt åtte tusen. Hun dikterte dem; hun skrev sjelden selv. Fordi forleggerne fryktet at salmebøkene skulle se ut som ettmannsverk, ga hun ut mye under pseudonymer, over hundre av dem. Ved siden av dette arbeidet drev hun et langt engasjement for fattige i New York.

«Hva sier denne melodien?»

Historien om denne salmen er godt overlevert. I 1873 var Crosby på besøk hos venninnen Phoebe Palmer Knapp, som var en dyktig amatørkomponist. Knapp satte seg ved instrumentet og spilte en melodi hun nettopp hadde laget, og spurte: «Hva sier denne melodien?» Crosby lyttet, og svarte: «Blessed assurance, Jesus is mine!» Teksten kom altså etter tonen, ikke før — noe som forklarer hvor tett ord og rytme sitter sammen.

Salmen ble trykt samme år i tidsskriftet Palmer's Guide to Holiness and Revival Miscellany.

Vissheten

Ordet «assurance» er nøkkelen. Teksten bygger på Hebreerbrevets tale om å tre fram for Gud «med full visshet i troen» — ikke en visshet mennesket har skaffet seg selv, men en som hviler på det Kristus har gjort. Derfor kan salmen si «this is my story, this is my song» uten å bli selvsentrert: fortellingen den synger, er ikke sangerens prestasjon.

Melodien ASSURANCE svinger i en vuggende tredelt takt som har gjort salmen lett å bli med på, og som ga den fast plass i vekkelsesmøtenes repertoar. Nettopp den kombinasjonen — en sikker teologisk grunn og en melodi som bærer en hel forsamling — har holdt den i bruk i halvannet hundre år.