Come, Thou Fount — salmen som innrømmer at den vandrer bort

Robert Robinson (1735–1790) var en engelsk gutt uten særlige utsikter: faren døde tidlig, og han ble satt i lære hos en frisør i London. Som attenåring gikk han — etter eget utsagn i spott — for å høre vekkelsespredikanten George Whitefield. Det ble ikke som han hadde tenkt. Prekenen fulgte ham i nesten tre år før han slo seg til ro med troen. Han ble siden forkynner, først i metodistiske og kongregasjonalistiske kretser, til slutt baptistpastor i Cambridge.

En Eben-Eser midt i salmen

Teksten skrev han i 1758, bare 23 år gammel. Midt i den står en linje som ofte får folk til å stoppe: «Here I raise mine Ebenezer.» Det er ikke et navn, men et sted. I 1. Samuelsbok 7 setter Samuel opp en stein etter en berging og kaller den Eben-Eser, «hjelpesteinen», med ordene «Hittil har Herren hjulpet oss». Robinson lar den som synger, reise sin egen slike stein: hit har jeg kommet, og ikke ved egen kraft.

«Prone to wander»

Det som gjør salmen uvanlig, er hvor lite den skryter. Siste strofe sier rett ut: «Prone to wander, Lord, I feel it — prone to leave the God I love.» Den ber ikke om å bli fortalt at faren er over; den ber om å bli bundet fast, «bind my wandering heart to Thee». Få salmer lar en menighet innrømme sin egen ustøhet så tydelig, og nettopp derfor kjenner mange seg igjen i den.

En mye fortalt anekdote vil ha det til at Robinson mange år senere satt i en vogn ved siden av en kvinne som nynnet på hans egen salme, og at han svarte henne at han ville gitt tusen verdener for å eie følelsene han hadde da han skrev den. Historien er ikke dokumentert i samtidige kilder og bør leses som overlevering — men den har festet seg fordi den svarer så nøyaktig på salmens siste strofe.

Melodien NETTLETON

Tonen vi synger, dukket opp i den amerikanske notesamlingen Wyeth's Repository of Sacred Music, Part Second (1813). Den bærer navnet NETTLETON etter vekkelsespredikanten Asahel Nettleton, men at han skulle ha komponert den, er usikkert. Melodien har uansett det folkelige, nesten dansende preget som kjennetegner amerikansk vekkelsessang fra denne tiden.