Deg være ære — seiersmarsjen fra en Händel-opera

«Deg være ære» er påskedagens jubelsalme i Norden, og den eneste av de store påskesalmene som er bygd på en marsj fra et oratorium.

Händels seierskor

Melodien heter MACCABAEUS og er skrevet av Georg Friedrich Händel. Han komponerte den til koret «See, the conquering hero comes» — «se, seierherren kommer». Musikken hørte først hjemme i oratoriet Joshua (1747), men Händel flyttet den siden over i Judas Maccabaeus, der den ble så populær at den for alltid er blitt knyttet til det verket.

Melodien er nettopp det den var laget for: en innmarsj. Den begynner lavt og samlet, stiger, og åpner seg i et refreng en hel forsamling kan bære. Da den fikk påsketekst, fulgte hele denne bevegelsen med — det er den oppstandne som kommer inn.

Budry i Vevey

Teksten «À toi la gloire, ô Ressuscité» ble skrevet på fransk i 1884 av Edmond Louis Budry (1854–1932), reformert prest i Vevey ved Genèvesjøen. Den mest utbredte fortellingen sier at han skrev den etter at hans første kone døde. Om det er tilblivelsesgrunnen, lar seg ikke fastslå fra samtidige kilder, men salmen bærer uansett spor av å være skrevet av en som visste hva en grav er.

Teksten går rett på: «Deg være ære, Herre over dødens makt.» Den argumenterer ikke for oppstandelsen — den hilser den. Andre strofe fører oss til den tomme graven og til engelen som spør hvorfor de leter etter den levende blant de døde. Tredje strofe trekker konsekvensen for den som synger: fordi han lever, trenger jeg ikke frykte.

Veien til norske kirker

Salmen kom til engelsk i 1923 som «Thine Be the Glory» og bredte seg raskt videre i Nord-Europa. Den norske syngeteksten er en langt yngre gjendiktning med sine egne rettigheter; arrangementene i dette biblioteket bygger på Händels melodi og Budrys franske original, som begge er fri for opphavsrett.

I gudstjenesten hører den hjemme på påskedag, gjerne som utgangssalme — der en menighet skal reise seg og gå ut. Melodien var tross alt en marsj før den ble en salme.