Holy, Holy, Holy — treenighetssalmen fra Hodnet

Reginald Heber (1783–1826) var prest i den lille landsbyen Hodnet i Shropshire da han skrev «Holy, Holy, Holy». Han hadde en plan som var uvanlig for sin tid: Den engelske kirke sang stort sett metriske omdiktninger av Davids salmer, og Heber ville i stedet ha salmer skrevet til kirkeårets egne søndager — én for hver. Denne skrev han til treenighetssøndagen.

Tre ganger hellig

Teksten er en gjendiktning av synet i Johannes' åpenbaring 4, der de fire skapningene dag og natt roper «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige». Heber lar hele salmen kretse om det tretallet: tre ganger «holy», og strofer som følger Faderen, Sønnen og Ånden. Det er ikke en salme om hva mennesket føler, men om hvem Gud er — den er tilbedelse mer enn bekjennelse, og den nevner knapt den som synger.

Andre strofe henter inn de hellige og englene som kaster kronene sine ned foran tronen; tredje strofe innrømmer at mørket skjuler Gud for menneskeøyet. Salmen holder altså to ting sammen: at Gud er over all forstand, og at han likevel skal tilbes.

Calcutta

Heber rakk aldri å se salmene sine i bruk. I 1823 ble han biskop av Calcutta, med ansvar for et enormt område i India, og han reiste utrettelig i varmen. Tre år senere, i april 1826, døde han brått i Trichinopoly i Sør-India, bare 42 år gammel. Salmene ble gitt ut året etter av enken hans, i samlingen som endelig fikk fram det han hadde arbeidet for.

Dykes' tone

Melodien vi synger, NICAEA, er skrevet av John Bacchus Dykes til den første utgaven av Hymns Ancient and Modern (1861). Navnet peker på kirkemøtet i Nikea i 325, der kirken formulerte troen på Faderen og Sønnen som «av samme vesen» — altså nøyaktig det læregrunnlaget salmen synger om. Dykes' melodi begynner med en bred, oppadstigende treklang som gir de tre «hellig»-ropene hver sin plass.

At salmen er blitt stående som selve treenighetssalmen i engelskspråklig kirkeliv, skyldes nok denne sjeldne samstemmigheten: en tekst hentet rett fra Skriftens tronsyn, og en tone som er stor nok til å bære den.