It Is Well with My Soul — telegrammet som bare sa «Saved alone»

Horatio Gates Spafford (1828–1888) var advokat og forretningsmann i Chicago, aktiv i byens kristne miljø og venn av vekkelsespredikanten Dwight L. Moody. På få år mistet han nesten alt. Familiens lille sønn døde i 1870. Året etter la den store Chicago-brannen store deler av byen i aske, og med den mye av Spaffords eiendom.

Ville du Havre

Høsten 1873 ville familien reise til Europa, både for hvile og for å følge Moodys møter i England. Spafford ble igjen i Chicago på grunn av forretninger og sendte sin kone Anna i forveien med deres fire døtre — Annie, Maggie, Bessie og Tanetta. Natten til 22. november kolliderte dampskipet Ville du Havre med seilskipet Loch Earn ute på Atlanterhavet og sank i løpet av minutter. Over to hundre mennesker omkom. Alle fire døtrene druknet.

Anna ble berget og brakt i land i Wales. Derfra sendte hun telegrammet som er blitt stående som en av hymnologiens tyngste setninger: «Saved alone» — reddet alene. Spafford tok første skip over for å hente henne hjem.

«Det er vel med min sjel»

Etter overleveringen skrev han ordene til salmen på denne overfarten, i nærheten av stedet der skipet var gått ned. Om teksten ble til nøyaktig der, lar seg ikke fastslå — men at den ble skrevet i kjølvannet av tapet, er sikkert. Formen er påfallende nøktern: «When peace like a river attendeth my way, when sorrows like sea billows roll … it is well, it is well with my soul.» Salmen benekter ikke bølgene. Den sier at sjelen kan hvile likevel, fordi den hviler i noe annet enn omstendighetene.

Melodien VILLE DU HAVRE — oppkalt etter skipet — ble skrevet av Philip P. Bliss, og salmen ble trykt i Gospel Hymns No. 2 (1876). Bliss selv omkom bare måneder senere, i en togulykke ved Ashtabula i desember 1876.

Hvorfor den brukes

Salmen har fått en fast plass i gravferder og i stunder der ord kommer til kort. Den lover ikke at sorgen skal forsvinne, og den forklarer ikke hvorfor ulykken skjedde. Den holder to ting sammen som ellers vil sprenge hverandre: et virkelig tap, og en tillit som ikke slipper. Nettopp derfor tåler den å bli sunget av mennesker som står midt i det.