Adeste fideles — julesalmen med et uklart opphav

«O Come, All Ye Faithful» heter opprinnelig «Adeste fideles» og er skrevet på latin. Hvem som skrev den, var lenge et åpent spørsmål, og noen av trådene er fortsatt løse.

Wade i Douai

De eldste håndskriftene vi kjenner, er skrevet av John Francis Wade (ca. 1711–1786) på 1740-tallet. Wade var engelsk katolikk og levde i eksil i Douai i Nord-Frankrike, der det fantes et miljø av engelske katolikker som ikke kunne praktisere troen hjemme. Han livnærte seg som notekopist og skrev ut liturgiske bøker for katolske menigheter og skoler. Salmen kom på trykk i hans egen samling Cantus Diversi (1751).

Lenge ble teksten tilskrevet middelalderteologen Bonaventura, og melodien den portugisiske kongen Johan IV — den gikk faktisk under navnet «den portugisiske hymnen» i England, fordi den ble sunget i det portugisiske ambassadekapellet i London. Nyere forskning, særlig fra 1900-tallet, legger både tekst og tone hos Wade selv. Helt avgjort er saken likevel ikke.

En egen forskningshypotese leser salmen som en skjult jakobittisk sang: «fideles» som de trofaste tilhengerne av den landflyktige Stuart-tronkreveren, Betlehem som England. Det er en tolkning, ikke et fastslått faktum, og den bør leses som nettopp det.

«Kom, la oss tilbe ham»

Innholdet er derimot helt uten dobbeltbunn. Salmen er en innbydelse: kom, la oss dra, la oss se. Den maler ikke julenatten fra utsiden, men roper de troende av sted til Betlehem — «venite adoremus», kom, la oss tilbe ham. Andre strofe henter inn den nikenske trosbekjennelsens språk om Sønnen som er «Gud av Gud, lys av lys», og setter det ved siden av barnet i krybben. Det er hele julens mysterium i to linjer.

Den engelske teksten vi kjenner best, er Frederick Oakeleys gjendiktning fra 1841, senere revidert. På norsk finnes salmen i flere gjendiktninger.

Melodien har den samme innbydende bevegelsen som ordene: en fast, marsjaktig oppgang, og et refreng der hele forsamlingen kan falle inn. Det er en salme som ikke ber om stemning, men om oppmøte.