What a Friend We Have in Jesus — trøst født av sorg

Bak den milde, fortrøstningsfulle salmen «What a Friend We Have in Jesus» — «Hvilken venn vi har i Jesus» — ligger et liv preget av tap. Den som skrev ordene, Joseph Scriven, kjente selv til sorgen han skrev inn i trøst.

Et liv merket av tap

Joseph Scriven ble født i Irland i 1819. Ifølge den mest utbredte fortellingen skulle han gifte seg, men kvelden før bryllupet druknet hans forlovede. Knust av sorg forlot han Irland og emigrerte til Canada. Også der ble han rammet: en ny forlovede ble syk og døde før de rakk å gifte seg. Scriven levde resten av livet enkelt og tilbaketrukket i Canada, kjent for å hjelpe fattige og syke uten å be om noe igjen.

En trøst sendt over havet

Salmens ord ble ikke skrevet for å synges av en menighet. Rundt 1855 skal Scriven ha satt dem på papiret som en trøst til sin egen mor, som var syk i Irland mens han selv var langt borte i Canada. Det var et personlig brev i versform, ikke en salme tenkt for kirken. At en fremmed senere kom over diktet og gjenkjente hvem som hadde skrevet det, skal ha overrasket Scriven selv — han sa gjerne at «Herren og jeg gjorde det sammen».

Nettopp fordi ordene sprang ut av virkelig nød, treffer de. «Alle våre sorger bære, alt til Jesus tar vi frem» — det er ikke en teori om lidelse, men erfaringen til en mann som selv hadde måttet bære tungt.

Melodien og bruken

Melodien vi synger, ble skrevet av den amerikanske komponisten Charles Crozat Converse noen år senere, og det var i denne formen salmen for alvor bredte seg utover i verden. I dag hører den hjemme både i store gudstjenester og i stille stunder ved sykesengen. Budskapet er enkelt og bærende: vi har en venn i Jesus som vi kan komme til med alt, i bønn. For mange er nettopp denne salmen blitt en følgesvenn i livets tyngste dager — slik den en gang var det for Scrivens syke mor.