Kvintsirkelen
Kartet over toneartene — nabotonearter, fortegn og relativ moll.
Kartet over toneartene
Ordner du de tolv toneartene slik at hvert steg med klokka er en ren kvint opp, får du kvintsirkelen. C-dur står øverst uten fortegn. Ett steg med klokka gir G-dur med én kryss; ett steg mot klokka gir F-dur med én b. Jo lenger fra C, desto flere fortegn.
Sirkelen er ikke bare en huskeregel for fortegn — den viser hvilke tonearter som er i slekt. Naboer på sirkelen deler seks av sju toner, så overgangen mellom dem klinger naturlig.
- Toneart
- C-dur
- Fortegn
- ingen fortegn
- Relativ moll
- a-moll (samme fortegn)
- Dominant (V)
- G-dur — ett steg med klokka
- Subdominant (IV)
- F-dur — ett steg mot klokka
Relativ moll — samme nøkkel, ny stemning
I den indre ringen bor molltoneartene. Hver durtoneart har en «relativ moll» som deler nøyaktig samme fortegn: a-moll hører til C-dur, e-moll til G-dur. Det er samme sju toner — bare med et annet tyngdepunkt. Mange salmer vandrer mellom dur og relativ moll i løpet av et vers uten at du merker sømmen.
Naboene er akkordene dine
Se på en toneart på sirkelen: naboen med klokka er dominanten (V), naboen mot klokka er subdominanten (IV). I C-dur er det G og F — de tre akkordene som bærer mesteparten av salmeboka står altså vegg i vegg. Skal du lære deg en ny toneart, start med å finne de to naboene.
Sirkelen forklarer også hvorfor «å gå en kvint opp» føles som den mest naturlige modulasjonen: du flytter deg bare ett hakk på kartet.
Videre
Siste leksjon handler om å bruke kartet i praksis: hva som faktisk skjer når forsangeren vil ta sangen «en tone opp».